Maleri 58798
For Ingela Grov er maleriet en fysisk handling. At all kunstproduksjon er performativ oppleves gjerne som en selvfølge av kunstnerne, selv om den fysiske akten kan være vanskelig å spore i det ferdige verket. Paradoksalt nok kan kunstverket – objektet – skygge for handlingen som har pågått. Ingela Grovs arbeider viser ulike strategier for å synliggjøre maleriet som handling, og de uttrykkes gjennom video, installasjoner eller faktiske malerier.
Grov undersøker og stiller spørsmål til mediet og går forskende inn i maleriprosessen. Arbeidene hennes kan sammenliknes med aktstudier, der det er maleriet – ikke modellen – som avkles til bar hud. Eller med hennes egne ord ”jeg vil få til et maleri som bare er det det er. Frigjort fra alt. Der malingen står i fokus. Farger og strøk spiller sammen, legger seg i tykke lag og glir inn i hverandre. Når jeg maler forsøker jeg å skape meg et rom av maling. Et rom der jeg kan la meg totalt oppsluke av maleriet, og bli fri fra enhver annen tanke. Der jeg forsvinner inn i maleriet. Inn i det rommet der alt er mulig. Der bare maleriets egne lover gjelder”.
I sin siste utstilling i Bergen, In the Pink, ønsket Grov å problematisere tabuer rundt maleriet. I sine arbeider pendler hun mellom det stramt kontrollerende, som i serien Raud og det frie utspillet som i Å puste i takt. I Oslo Kunstforening forsøker Ingela Grov å gå ett steg videre og slippe kontrollen for å la maleriet virke i egen kraft. Resultatet er en serie malerier som vibrerer av energi.
|
