«Naturen har alt en maler trenger».

Kaos og struktur, forfall og vekst, svære volum og ørsmå detaljer – alt er en del av Stangelands maleriske råstoff. Naturen og maleriet har en stofflighet til felles: det renner, størkner, flyter sammen og hoper seg opp. I de senere arbeidene møter naturen bygninger og anlagte hager. Labyrinten fungerer som et ornament som binder bildet sammen, men samtidig åpner for bevegelse, mens tårnet danner faste punkter – mulige tegn på retning, overblikk og kontroll. Stangeland beskriver det som «et sted å finne vei og et sted å gå seg vill. Som i naturen. Som i livet.»

Motivene velges først og fremst for de maleriske mulighetene de rommer, ikke for hva de forestiller. Form, flate, farge og rom står sentralt i hvordan bildet bygges opp, og for hvordan de enkelte delene virker sammen. Maleriene veksler mellom ulike grader av presisjon og abstraksjon. Store, løse strøk og nærgående, realistiske studier gir forskjellige innganger. Også formatene varierer. Det gjenkjennelige er et utgangspunkt, men det er maleriets egne virkemidler som gir bildet liv og karakter.

Stangeland legger ingen åpenbar politisk eller moralsk agenda til grunn for arbeidene sine. Hun søker bilder som er selvbærende og åpne for personlige tolkninger og følelser, uten å bestemme hva betrakteren skal lese inn i dem. Mest av alt er hun opptatt av å skape en visuell sanseopplevelse som berører og virker i kraft av seg selv.