Ballo utforsker i sine arbeider forholdet vårt til naturen og hvordan vi forvalter dens ressurser. Hun ser på små naturressursers rolle i et større økosystem, slik som lakseoppdrett eller bærsanking, og deres symbolske og sosiale betydninger. Motivene lager hun ved hjelp av silke, voks, plante og tekstilfarger, som farges eller males på tekstilene. Konkrete kontekster, mønstre og farger kombineres gjerne med en funksjonsgjenstand, slik som i en bedestol eller noe som løfter opp og rammer inn.

Språk og fortelling står også sentralt i Ballos praksis. Hun undersøker ordets magiske kraft, der bønn og besvergelser både kan virke og miste sin styrke når handling uteblir. Utstillingstittelen er lånt fra barnesangen Bjørnen sover, og peker mot spenningen mellom varsomhet og fare – en mulig metafor for vårt forhold til bruk av naturressurser. Friluftsloven gir oss rett til å sanke bær «med tilbørlig varsomhet», men hvor sikre kan vi være på at vi ikke forstyrrer økologiske systemer? Hvilke hierarkier avgjør hva som skal beskyttes og hva som kan utnyttes fritt?

Gjennom både motiv og språk undersøker Ballo de kollektive forestillingene vi bærer med oss om naturen – formet av eventyr, minner og tradisjoner knyttet til sanking og matkultur.