Espen Røises malerier handler om naturens syklus, med årstidenes skiftninger, årene som går og forskyvningene i et landskap over tid. Prosessen speiler motivet og han bruker i all hovedsak eggoljetempera som, en teknikk som har blitt brukt siden Babylons tid, og har en skjørhet i seg som i sitt vesen føles nær naturen.

Hanna A Høiness er lidenskaplig opptatt av maleriet, og forteller historier gjennom motiv, farge og komposisjon. Maleriene strekker seg fra det strengt akademiske til å ta i bruk de store gestene med tydelig temperament. Uansett motiv, er hun svært bevisst hvordan hun bruker de forskjellige malertekniske grep, fra en møysommelig modellert figurasjon til penselstrøkenes egen verdi.

Janine Magelssen arbeider i et redusert og taktilt formspråk. Hun tar i bruk materialenes iboende egenskaper som rom, lys og volum for å finne frem til verk som uttrykker abstrakt sansing. Konvekse og konkave linjer og volumer veksler kontinuerlig mellom å definere og å forvirre. Arbeidene kommer til uttrykk som veggobjekter, fargerelieffer og tegninger.

Jonas Daatlands malerier kretser rundt eksistensielle temaer knyttet til identitet, maskulinitet og selvforståelse. Bak fasaden av poserende og tilsynelatende selvbevisste menn, forsterket av klangen i komplementærfarger og forførende malingsstrøk, anes konturene av en usikker og flyktig maskulinitet i kontrast til idealet.

Mona K. Lalim arbeider med klassisk oljemaleri, foto og tredimensjonale objekter som inngår i en tematisk setting. I billeduttrykket komponerer hun ut ifra en visuell kontekst, hvor serier viser utsnitt av fargeskala og romlige snitt i bladgull og aluminium. Disse referer ofte til ulike tidsepoker i historiske bygg. Billeduttrykket er klassisk, men gir tidvis assosiasjoner til det moderne maleriets tilbøyelighet til å bygge på geometriske abstrakte former og minimalisme.