De tre kunsthåndverkere Ingjerd Hanevold, Sidsel Hanum og Kari Mølstad har funnet sammen gjennom vennskap og ikke minst sitt felles kunstneriske ståsted. Deres interesse for naturen i alle dens aspekter har gitt lyst til å lage en utstilling med helt ulike materialer og håndverksteknikker, og samtidig en tydelig fellesnevner. Deres kjærlighet til håndverket, og de estetiske kvalitetene i kunsten er også fellesnevner utover interessen for natur og økologi.Tittelen Tidevann henspeiler på havet og naturkreftene som vi alle er påvirket av, og som binder livet på jorden sammen med de kreftene som hersker i universet.Ingjerd Hanevold: På bordet foran meg i verkstedet ligger en stor samling natur-former, alt fra tørkede planterester og frøkapsler til skjell og snilehus. I alle år har jeg samlet på disse skattene som gir meg mye glede og inspirasjon. Til denne utstillingen vil jeg utforske former fra havet, blanke strømlinjeformede fisk, spiralformede konkylier og skjell i tillegg til ulike vannplanter og komplekse mikroorganismer. Jeg fasineres av skjønnheten og dramatikken som skjer i naturen, livet som bygges opp for å brytes ned. Det evige kretsløpet.Sidsel Hanum: Tidevannet er resultatet av månens tyngdekraft som lar havet stige og falle i en uendelig puls. Der, i denne sonen finner jeg min inspirasjon til et mangfold av former. Jeg sitter på et skjær langt der ute og ser skummet etter havets bevegelser komme mot meg. Det er skummet jeg ser og vil fortelle om. Jeg bygger lag på lag med porselen, en konstruksjon av leire på samme måte som naturens former vokser og gror. Jeg liker å tenke at flo og fjære i verdenshavene forener verdens folk til ett. Som en stor oval.Kari Mølstad: Vann er flytende, frossent, gjennomsiktig, fargeløst, men allikevel fullt av farger. Havoverflaten lager et slags sammenhengende teppe med bølgenes brytninger og strømninger. Jeg observerer og prøver å fange essensen av rytme, bevegelse, retninger og mønster i vannet som aldri står stille. I min arbeidsprosess blir hundrevis av slipte spor satt sammen til et eget rytmisk mønster og danner en overflate i glasset. Overflaten binder sammen formen. Glasset blir et slags lerret hvor lys, skygge, matthet og blankhet forsterker mønsteret og formen.