Hariton Pushwagner (1940 – 2018) skapte et enestående kunstnerisk univers, hvor det moderne livet og dystopiske framtidsvisjoner spilte seg ut i tegning, maleri, grafikk og friser.

Pushwagner gjenbrukte og videreutviklet egne motiver i ulike medier, nesten som et demokratisk prinsipp for å spre ideene sine, og det visuelle språket han formet har vært gjenstand for en enorm oppmerksomhet.

Utstillingen tar seg fore å gå tilbake til verkenes opprinnelse, med utgangspunkt sentrale serier fra kunstnerens tidlige faser fra 1970 til 1990-tallet. Den går tilbake til der hånd møter papir eller lerret, og til der kunstneren gjenbruker eget materiale.

Pushwagner hadde en unik sensibilitet for populærkultur og fanget tidsånden i et science fiction-lignende tegneseriespråk. Hans kunstneriske prosjekt pekte aktivt og kritisk på homogeniteten som skapes i et moderne kapitalistisk samfunn: Fra byer som stuer mennesker inn i trange høyhus, til autoritære ledere som utøver teknologisk fjernkrigføring.

Han viste også hvordan språket kan deformeres til det absurde og ugjenkjennelige. Utstillingen går inn i disse problemstillingene, som lå i kjernen av Pushwagners kunstnerskap, og hvis ringvirkninger stadig trer tydeligere fram.

Utstillingen søker å framheve en historisk praksis som stadig informerer dagens kunstnere og som fortsetter å ha betydning i vår samtid. Utstillingen er den første store presentasjonen av Pushwagner i et museum i Norge siden hans bortgang.