Knuste LCD-skjermer, oppkuttede pornoblader, teknomusikk, bladgull og spisspapir settes sammen til nye fortellinger om migrasjon, identitet og skjermkultur.

Ordet fragmentering dukker hyppig opp i dages ordskifte. Det brukes til å beskrive en verden preget av alt fra politisk polarisering, krig og migrasjon, til utspekulerte algoritmer som hensetter oss i en tilstand av konstant distraksjon. Samtidig er fragmentering en sentral strategi i kunsten med røtter i den historiske avantgardens collager og montager.

I denne utstillingen i Søylerommet undersøkes fragmentering som tema og teknikk i den globale samtidskunsten. Helt konkret dreier det seg om kunstnere som bryter opp en helhet, for deretter å sette fragmentene sammen til nye uttrykk. Her får man møte verk som har blitt til gjennom klipping, sliping, bretting, teiping, liming, sampling og bruk av flokkalgoritmer.

Fragmentering skaper nye fortellinger om alt fra historieskriving, migrasjon og identitet, til vår medieteknologiske hverdag. Hos Firelei Báez settes sporene etter den transatlantiske slavehandelen sammen til nye, mer gjestmilde mytologier. Wangechi Mutu dekonstruerer fremstillingene av afrikanske kvinner i mote- og pornoblader og omskaper dem til maktfulle cyborgaktige vesener. Roni Horn lar på sin side tilsynelatende motsetninger i kjønn, materialer og sted møtes i en androgyn sensibilitet. Og hos Sarah Sze samles skjermkulturens fragmenterte oppmerksomhet i bilder preget av et intrikat medieøkologisk samspill.

Utstillingen viser verk av Firelei Báez, Louise Bourgeois, Mark Bradford, Roni Horn, Suzanne Jackson, Simone Leigh, Wangechi Mutu, Maja Ruznic, Shahzia Sikander, Sarah Sze og TARWUK. Samtlige verk er hentet fra The Fredriksen Family Collection.