Utstillingen “DOGGERLAND” utforsker tapt og funnet land, både som geografisk historie, litterær inspirasjon og kunstnerisk fortolkning. Gjennom leire og skinn undersøker kunstnerne forholdet mellom menneske, materiale og miljø, og inviterer publikum til å erfare et landskap der det håndfaste møter det flyktige og forgjengelige – mellom fast land og indre forestillinger.Titusener av år tilbake var Doggerland et dyrket land mellom England og Danmark, et område som senere ble oversvømt av havet. I dag eksisterer denne verdenen kun som et geologisk minne – et svunnet land under vann. Som bærer av både det stofflige og uhåndgripelige speiler Doggerland vår forståelse av tid, materiale og menneskelig arbeid. Utgangspunktet for den kunstneriske utforskningen av temaet befinner seg mellom fragmentert fakta og en mytisk tilnærming til de hvite flekkene på kartet og i historien.Arbeidet med utstillingen “DOGGERLAND” startet for tre år siden. Da hadde både Siri Skjerve og Toril Redalen nylig lest romanen “Veggen” av Marlen Haushofer, om en kvinne som lever alene i en fjelldal. I løpet av natten har en usynlig vegg stengt henne inne sammen med en hund, en katt og en ku. Utenfor veggen er alt liv dødt. Her må hun overleve, avskåret fra verden og tvunget inn i et liv styrt av nødvendighet, fysisk arbeid og relasjoner til dyr og natur. Hun dyrker poteter, melker kua, henter vann, hugger ved. Kroppen kjenner kulde, varme, regn og sult. Vi ser en sammenheng mellom handlingen i romanen Veggen og Doggerland som tapt territorium.De trekker også paralleller til vårt eget kunstneriske arbeid – en bevissthet om ressurser, nærhet til det taktile, og en erkjennelse av at mening kan ligge i det konkrete, daglige og kroppslige. Kunsthåndverkfeltet i dag preges av en interesse for og undersøkelse av det opprinnelige og stedsegne, en fordypning som kan gi kunstneren stor frihet. Samtidig begrenses kunnskap, tid og rom av et liv styrt av nødvendighet.Som kunsthåndverkere ser kunstnerne materialet som en aktiv deltaker i verkene. Med ulikt material-ståsted i skinn og leire tematiserer de forholdet mellom menneske, materiale og miljø, og hvordan lokal kunnskap og håndverk kan brukes i et kunstnerisk språk. I utstillingsrommet ønsker de at publikum, i møtet med verkene, får en mulighet til å erfare materialenes historie og samtidig speile sine egne erfaringer i et sted som er like mye myte som realitet, i et landskap som tilhører alle tider. Noen av verkene kan leses som en visualisering av romanen, der det å starte på nytt, bygge en sivilisasjon, kan sees som en videreføring av det tapte Doggerland. Hva bygges nye samfunn på? Hvilken kunnskap er ytterst nødvendig?En viktig del av samarbeidet mellom de to kunstnerne har alltid handlet om tekst, egne og andres. I utstillingen viser de blant annet tekstverket _The Art of Distant Future Earth_(2024) der de utforsker hvordan framtiden kan forstås gjennom et materialperspektiv. Verket består av to tekster som på hver sin måte beskriver en slags primær kunnskap som både definerer og begrenser mennesket.