Kunstnerne Sverre Gullesen og Ole Martin Lund Bø har begge endret sitt arbeid fra en konseptuelt basert praksis til en mer intuitiv og emosjonelt fundert metode. Begges formspråk kan minne om hverandre. Selv om Gullesen jobber med skulptur i betong og Lund Bø med maling på lerret lager begge abstrakte og samlende formasjoner i forholdsvis lette fargetoner. Komposisjonene er ofte sammensatte abstrakte former med en avsluttende karakter som antyder en figurasjon. Det virker som det finnes et figurativt motiv, men de mest gjenkjennelige delene uteblir. Logikken er alltid til stede, men brytes, og helheten blir dermed et visuelt språk med en videre, mer åpen lesning.

Se katalogen: HER

Gullesen viser skulptur i betong og tekstil. Her er skulptur, politikk og sosial praksis naturlige sider av samme sak. Gjennom sin omgang med modernismens formspråk behandler Gullesen indirekte ideologiene disse formene er forbundet med. Tekstilforskaling er en byggeteknikk som innebærer bruk av konstruksjonsmembran som materiale for betongformer. I motsetning til tradisjonell forskaling er materialet fleksibelt og formes under press av flytende betong. Skulpturens energi ligger i stor grad i de fysiske kreftene som virker under produksjonen; den vertikale linjen er ikke nøytral, den strekker seg enten oppover eller nedover, når den tunge bløte betongen presser materialet mot bakken i et forsøk på løsrivelse. To dimensjoner blir introdusert for den tredje og skaper et stillbilde av de fysiske kreftene.

Som kunstner foreslår Gullesen en form for skulpturen. Den todimensjonale tekstilen, elastisiteten, tyngdekraften, trykkreftene, strekkreftene og flyteevnen til betongen skal gjennom en fordøyelsesprosess før verket får sin endelige form.

Lund Bø sine malerier er i formatene 100 x 80 og 140 x 120 cm. Førstnevnte er et klassisk plakatformat og monteringen i galleriet peker også mot hvordan plakater ofte er klistret på byens vegger, gjentagende og gruppevis. Dette gjør at maleriene inviterer til å bli lest som bærere av innhold. De påstår at malingen på lerretet sier noe. Maleriene til Lund Bø er improvisasjoner som blir til mens han maler. Det er ingen skisser eller plan for hvordan de skal bli før prosessen med å male dem er i gang. Det ene valget følger det neste. Denne metoden står i tydelig kontrast til hvordan innholdet i en plakat utformes. Slik oppstår det en abstraksjon som følger sin egen logikk samtidig som den peker mot et etablert formspråk.

Kunstnerens egne referanser hentet fra natur så vel som produksjon og industri, kommer også til syne i maleriene. Begge deler har det til felles at de er små utsnitt som abstraheres. Til tross for at maleriene gjennomgående unngår figurasjon har de allikevel identifiserbare trekk fordi de får sin form fra en logisk oppbygning.