To kropper trer inn i transparente vivarier – skjøre, eksponerte rom som både beskytter og begrenser. Gjennom et presist samspill mellom bevegelse, lys og lyd etableres et levende mikrokosmos i stadig forandring, der kroppen blir både landskap og materiale.

Ved å isolere utøverne fra sine vante omgivelser undersøker forestillingen hvordan relasjoner formes og omformes under nye betingelser. Vivariene fungerer som både laboratorium og habitat – steder der kroppene forhandler om nærhet, avstand, tilpasning og motstand. Det intime blir synlig, samtidig som publikums blikk blir en aktiv del av verkets økologi.

Forestillingen utforsker kroppen som en porøs størrelse, i kontinuerlig utveksling med omgivelsene og den andre. Hva skjer når grensene mellom menneske og miljø, subjekt og objekt, begynner å oppløses?