Denne utstillingen tar utgangspunkt i hvordan fire kunstnere på ulike måter arbeider med farge. Alle har farge som omdreiningspunkt, men de har forskjellige metoder for hvordan de benytter seg av fargene og for hva de vil oppnå med dem. Rønning og Aalrust gjengir verden mer eller mindre som vi kjenner den. Hos Brekke og Tehrani er motivene uten direkte forbindelse til noe gjenkjennelig. Samlet gir utstillingen et innblikk i fargens betydning for hvordan vi oppfatter verden rundt oss.

Han mente derfor å kunne si med sikkerhet at øyet til dem som drømmer om det ideelle, som foretrekker illusjoner og i søvne ønsker seg en tilsløring av virkeligheten, vanligvis er omfavnet av blått og dets avledninger, som mauve, lilla og perlegrått. […] Men øynene til avkreftede og nervøst anlagte mennesker med en sensuell appetitt som krever røkte og saltede retter, og øynene til overspente og uttærede mennesker elsker nesten alle denne sykelige og irriterende fargen, med sin fiktive glans og syrlige glød – oransje.

– J.K. Huysmans, «Mot strømmen» (1884).

André Tehrani (f. 1980, Tønsberg) er en norsk-iransk kunstner utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Tehranis malerier er en type post-digital abstraksjon som gjør utstrakt bruk av prosesseringer av grafisk informasjon, i komposisjoner som blant annet henter næring fra fargevifter, grafikkprogramvare og amerikansk senmodernisme.

Tehrani har stilt ut ved flere gallerier og visningssteder, utført offentlig kunstprosjekter, og er innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet, Equinor og Utenriksdepartementet.

Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler, Kulturrådet og Billedkunstnernes vederlagsfond.